|
EiT NTNU |
|
Medisinsk teknologi møter etikk, økonomi og samfunn |
|
Eksperter i Team |
|
Både ideelle, samfunnsmessige og økonomiske interesser står bak utvikling og implementering av ny teknologi i helsevesenet. Alle disse kreftene vil nok hevde at deres bidrag er til det beste for menneskeheten, men likevel vil man i økende grad komme i dilemmaer om hvorvidt målet rettferdiggjør middelet. For noen vil det for eksempel være uproblematisk å bruke aborterte foster til forskning på stamceller, mens for andre vil dette stride mot deres livssyn eller religiøse overbevisning. Hvem har rett? Eller, hvilke kriterier bør man bruke for å avgjøre hvilke hensyn som skal veie tyngst når samfunnet skal bestemme hva som er lov eller ikke? I den globaliserte verden som vi lever i kan man ikke bare ta hensyn til de nasjonale interesser når slike spørsmål skal avgjøres. I dag er det ikke tillat med forskning på embryonal stamceller i Norge, mens dette er tillat i flere andre land. Er det da ok at en norsk forsker drar til utlandet og forsker på stamceller? Hva skjer når denne forskningen fører til utvikling av nye medisiner som kan komme norske borgere til gode? Er det moralsk riktig å ta i bruk slike medisiner i Norge, når vi i utgangspunktet ikke har lov til å utvikle dem? Er det moralsk riktig å la være å gi disse medisinene til norske pasienter, hvis vi vet at de med slik medisin kan få redusert sine lidelser eller bli kurert for en sykdom? Dette er bare noen få av mange etiske spørsmål som er knyttet til utviklingen innen medisinen, og flere vil det sannsynligvis bli. Spesielt utviklingen innen fosterdiagnostikk, genteknologi og preimplantasjonsdiagnostikk i forbindelse med prøverørsbehandling har skapt tydelige etiske problemstillinger, senest i Mehmet-saken.
Lese mer? Hva er det med Mehmet? - Forskning.no Vil se på Mehmets sak på ny - VG
|
|
Medisinsk etikk |
